|
Vind var et naturfenomen som vi fikk stiftet nærmere bekjentskap til på denne turen. Det var helt skyfritt på tirsdagen, men det blåste helt forferdelig! Og det var ikke slik varm solgangsbris nei, men orntli kald høstvind. Thorbjørn hadde aldri opplevd så sterk vind i Lifjell verken vår, sommer eller høst. Vi gikk litt lenger enn planlagt for å prøve å finne ly en plass, men det var vanskelig. Vinden fulgte alle dalene hvor som helst. Til slutt satte vi fra oss bagasjen og spredte oss for å finne en passende overnattingsplass. Jeg var så heldig å dumpe borti en lun plass under et lite stup. Så der lagde vi deilig kyllinggryte med ris. Da var det godt med mat, for det var 6,5 timer siden sist måltid! Men etter både middag, kaffe og selvpoppet popkorn, dreide vinden litt, slik at vi ikke var i ly lenger, og da ble det fort kaldt. Så vi bestemte oss for å prøve å sette opp lavvoen. Så i 20-tiden stod en litt skeiv, men godt bardunert lavvo på ca 1000 m.o.h. med utsikt ut over de mange tinder. Det blafret noe fryktelig i teltduken, men det var i alle fall ly på innsiden. Runar og Thorbjørn ville prøve å ligge ute, mens vi andre foretrakk litt mer ly og varme inne i lavvoen. Sola gikk ned i halv åtte-tiden, så vi fant ut at det ikke var så veldig vits i å være oppe til langt på natt i den sterke vinden i mørket, så vi fant soveposen i halv-ti-tiden, og der ble vi til halv-ti-tiden neste morgen! Godt med en laaang natt. Litt kaldt inni mellom, men ellers bra. Runar og Thorbjørn hadde visst fått med seg en fantastisk soloppgang. Det var nesten helt vindstille i dag, så temperaturen var en helt annen. Nå ble det nesten sommer igjen! Sola steikte, og det var ikke en sky å se. Etter litt kaffe og havregrøt, tok vi fatt på hjemturen. Det var et utrolig fint terreng å gå i, og vi hadde god utsikt utover blant annet Gaustatoppen. Men det var ikke så lange turen ned til bilen, så vi kom hjem i to-tre-tiden. Utover kvelden spilte vi litt volleyball i gymsalen, og så var jeg en tur i Bø for å skifte felgen på sykkelen.
|
