Dette var vår første overnattingstur! Værmeldinga sa regnbyger men oppklarning etter hvert. Turen gikk oppover til Store Damtjønn hvor vi satte opp presendingene på en fin leirplass i enden av vannet. Vi hadde med en stor presending og to små, men vi visste ikke at de var sååå små... =) Det regnet ganske godt, så vi spiste lunsj under presendingen, kalde og våte. Etter å fått litt energi igjen, begynte vi å samle inn ved. Man skulle ikke trodd at det gikk an å fyre opp et bål i det været med kun én fyrstikk! Men før vi kom så langt, måtte vi jo naturligvis sage opp trestammene, og kløyve dem. Det varmet jo godt det også, siden vi bare hadde to små tursager, og to små økser... Men til slutt hadde vi jo en fin stabel med ved da..........og ett kutt i en finger, minner fra en nesten-hogg-i-leggen-ulykke, og en klemt og hoven lillefinger...!

Etter litt kaffe og kakao, lærte vi litt om kart og kompass, og hvordan vi tar ut kurser. Så gikk vi en tur, uten sekkene, og testet ut det vi lærte, i praksis. Men det ble jo noen blåbær-spising-pauser i regnet selvfølgelig!

Da vi kom tilbake til leiren, begynte været å samarbeide litt bedre, så mot kvelden var det endelig opphold. Så kvelden ble tilbrakt rundt bålet, mens småpraten gikk. Og etter masse pølser, kaffe, te og kakao, krøp vi ned i soveposen under presendingene. Runar var den eneste som hadde tro på at været holdt seg i løpet av natten, så han la seg til ved bålet. Men i halv fire tiden, måtte han også finne seg tilrette under en av presendingene.

På morgenkvisten var det en veps som hadde det gruelig moro med å vekke og irritere oss gutta. Og det holdt han på med så utrooolig lenge også. Hrmf!

Men utpå morgenen stoppet regnet, og vi krøp ut av soveposene og fyrte opp bålet og kokte oss litt kaffe. Jeg tok meg til og med et lite morgenbad. 

Etter at leiren var pakket, dro vi videre mot Griseryggen. Det er en fjelltopp som ligger 438 m.o.h, 100 m høyere enn Store Damtjønn. Da fikk vi beskjed om at vi skulle finne den beste veien ved hjelp av kart og kompass. Så turen gikk gjennom tette skogen, ned skrenter, opp skrenter, langs stier, langs traktorveier, men til slutt stod vi da på toppen! Da hadde vi funnet opp et nytt navn til linja våres: "Bedehus extreme"!

Da vi stod på toppen begynte det naturligvis å regne, så vi fikk fort fart på oss. Men da vi ankom Sagavoll i tre-tiden, skinte nesten sola igjen. Så var det bare å spise middag, før vi pakket ut sekkene.

Takk for turen!